Gode prognoser for pasienter med hyperacusis

I min praksis møter jeg mennesker med ulike bakgrunner - i ulike livsfaser. Noen unge, noen gamle og de fleste midt i mellom. Kvinner, menn og barn. I mine møter synes jeg det er påfallende mange likheter, på tross av alder og sosiografiske forskjeller - kultur, landsopprinnelse eller yrke. Dette er flinke folk, tenker jeg, der jeg sitter og lytter. Jeg føler meg priveligiert som får lov til ta del i pasientens reise på vei til dagens ståsted - og i utformingen av strategier for å gripe veien fatt videre. Flinke, sterke folk, som gjennom ulike erfaringer og opplevelser, har gått igjennom mye. Strukket strikken langt. Gått ut over sine gode grenser. Kjent seg sliten, men stått på videre. De føler seg som oftest ikke flinke. De føler seg som oftest alt annet enn sterke. Nøyaktig hva man har opplevd - eller når i livet strikken ble tøyd for langt - er ikke relevant. Men at det har hendt er en gjennomgående faktor med alle mine pasienter. Dette er flinke folk. Og jeg sier det. Flinke, sterke mennesker.

Jeg møter pasientene mine med ydmykhet. Hver har sin historie som får komme frem litt og litt. Denne er unik og ulik alle andres, men likevel tegnes det noen likheter. Dette gjør det selvsagt greiere for meg som behandler, men også betryggende for pasienten som i de fleste tilfeller kommer første gang med en følelse av håpløshet og ensomhet. Å ha hyperacusis - lydoverfølsomhet - er skremmende og krevende. Likevel er det gjennom bevissthet og kunnskap lett å se det logiske i symptomene. Og det er gode prognoser! Jeg har nå hatt praksis i over ett år og 80% av mine pasienter rapporterer stor forbedring. Det er tall jeg er stolt av og som også sammenfaller med internasjonal forskning (Jastreboff & Jastreboff, Treatments for decreased sound tolerance.) I møte med pasienter er jeg opptatt av kunnskapsformidling. Er det interesse for forskning, finner jeg frem til egnet lesestoff. Eller vi holder oss til penn og papir og tegner opp kart som kan forklare årsak og sammenheng.

Det er i motbakke det er slitsomt. Jo - det erfarer vi alle. Det er i motbakke vi blir sterkere. Det er riktig - om man har en dyktig PT som lærer deg å bruke musklene riktig og fordele energien optimalt. Blir du sterkere, blir du mer fornøyd og får gode erfaringer å bygge på videre. Som audiopedagog er jeg både som en PT i tillegg til å være pedagogisk og psykologisk motivator. Å finne frem til gnisten i mennesket er givende - det som gjør at man får kraft til å gå på litt til, men da ved å bruke de riktige metodene så man får energi fremfor å bruke den opp.

Kommentarer

Populære innlegg